For å kunne beregne hvordan vannet fra Deluge-anleggene ble oppvarmet og fordampet, var dråpestørrelsen av stor betydning. For å kunne karakterisere dråpestørrelsesfordelingen ble det benyttet en nyutviklet metode, Laser Doppler Anemometry, LDA. Flere Deluge-dyser ble karakterisert, og det kom fram oppsiktsvekkende resultater, idet dråpene som ble målt stort sett hadde diameter mindre enn 1000 µm (1 mm) . Dette var ikke i overensstemmelse med det som ble oppfattet som status for dråper fra slike dyser.

For å kunne vurdere om LDA-målingene gav pålitelige resultater, gjennomførte SPFR i 2008 en parallell undersøkelse av dråpestørrelsesfordelingen fra to Deluge-dyser ved to ulike laboratorier, med henholdsvis LDA-teknikk og en fotografisk teknikk basert på belysning med laser.

Resultatet av undersøkelsen var at en ved den fotografiske metoden fikk langt større dråper, og nærmere analyse av de tidligere målingene viste at en den gang hadde benyttet en ikke-optimal optikk for analyse av dråpene. Ved å bruke en annen optikk gav LPD-målingene denne gang ble forskjellen mellom de to måleteknikkene mindre. Forskjellen var størst når det ble målt dråper over 1200 µm.

Konklusjonen fra prosjektet var at det er forskjeller i måleresultater ved bruk av ulike måleteknikker for dråpestørrelsesfordeling. En vesentlig feilkilde som ble avslørt var bruk av ugunstig optikk ved PDA-målingene, som førte til at de største dråpene ikke ble målt. En kan ikke sikkert konkludere om hvilken av måleteknikkene som gir korrekte resultater, siden den optiske metoden også viste seg å ha noen feilkilder når det gjelder hvilke dråper som ble forkastet i tellemetoden.